25 Oct 2015

Ein nebliger Weg


Es war ein nasskalter Morgen. Ich holte meinen Wintermantel, der seid einigen Monaten nicht mehr gebraucht wurde, nahm meine Taschen und beeilte mich um den Bus nicht zu verpassen.

Als ich mich in dem Bus setzte, atmetete ich erleichtert auf. Züge gingen häufig in die Hauptstadt. Alles wurde planmässig verlaufen, dachte ich. Aber ich lag falsch. Als ich zum Bahnhof kam, fuhr der Schnellzug vor meine Nase weg. Ich hätte eine halbe Stunde auf den nächsten Schnellzug warten müssen. Aber dann hätte ich mein Termin verpasst. Die einzige andere Möglichkeit wäre, den Bummelzug zu nehmen, und ein paar Haltestellen vor Bern auszusteigen. Aber ich hatte ein grosses Problem; Ich wusste nicht wie ich von dort aus zu mein Zielort gelangen sollte.

Während meine Gedanken durch den Kopf gingen, spürte ich plötzlich wie Gott mich sagen wollte, dass ich Ihm vertrauen sollte. Mir kam folgende Bibelstelle in den Sinn;

„Verlass dich nicht auf eigene Urteilskraft, sondern vertraue voll und ganz dem Herrn! Denke bei jedem Schritt an Ihn; Er zeigt dir den richtigen Weg und krönt dein Handeln mit Erfolg.“ Sprüche 3:5-6

Ich entschied mich Gott zu vertrauen und nahm den Bummelzug. Der Zug hielt an fast jeder Haltestelle an, und die Reise schien ewig zu dauern. Als der Zug endlich ankam, ging ich zum Schalter ins Bahnhofsgebäude und fragte der Bahnangestellte ob irgendeinen Bus in der nähe von meinem Zielort fuhr. Er schmunzelte und versicherte mich, dass Büsse überall hinfahren. Aber manchmal wäre es doch einfacher zu laufen. Er kam vom Schalter raus, öffnete die Tür neben mir und zeigte in die Ferne. Wenn ich die Treppe hinunter und  geradeaus lief, wäre ich innerhalb von einigen Minuten an der Strasse wo ich hin wollte...... Ich war überwältigt. Dies war Gottes Werk! Er hatte mich den ganzen weg geführt.

Ein Moment lang stand ich oben auf der Treppe und dachte zurück an die Vergangene zehn Jahre. Damals hätte ich nicht gewusst, auf welchem Weg Gott mich leiten wurde. Aber Er kannte all meine Schritte noch bevor ich geboren wurde. In seiner souveräne Weisheit hatte Er etwas besonderes für mich vorbereitet. Ja, jeder der zu Christus gehört, kann sich an folgende Bibelstelle verlassen;

„Gott hat etwas aus uns gemacht: Wir sind sein Werk, durch Jesus Christus neu geschaffen, um Gutes zu tun. Damit erfüllen wir nur, was Gott schon im Voraus für uns vorbereitet hat“
Epheser 2:10

Ich dachte darüber nach, wie Gott, auf wunderbare Weise ,Türen geöffnet hatte. Aber es gab auch Türen die Er geschlossen liess. Manchmal wurde ich wütend an einige diesen Türen loshammern. Ich konnte nicht verstehen warum er nicht aufmachte. Später auf meinem Weg zeigte Er mir warum Er manche von den Türen geschlossen hielt. Hinter diesen Türen waren Dinge die mich hätte schaden können. In seiner Liebe und Fürsorge, hat Er mich davor schützen wollen.Immer noch verstand ich nicht jeder Seine Wege. Ich werde es vieleicht nie verstehen. Aber das muss ich auch nicht.

Jetzt, während ich dort im Nebel stand, konnte ich nur noch ganz wenig von dem was vor mir lag schimmern. Ich kämpfe immer wieder gegen die Versuchung alles in meiner Kontrolle und auf meiner Weise machen zu wollen. Aber jetzt wusste ich, dass ich Ihm meine schwache Hand in Seiner starke Hand geben musste. Er sollte mich leiten. Es gab keine anderen Weg, als Ihm zu vertrauen und gewiss sein, dass Er der ein guter Werk in mir begonnen hatte, es auch zu Ende führen wurde. (Philipper 1:6)

Es war an der Zeit zum Gehen. Ich war sehr gespannt!  

En tåkete vei


Det var en sur og kald morgen. Jeg hentet fram vinterjakka mi, som hadde ligget stuet vekk i noen måneder, tok veskene mine og sprang avgårde for å rekke bussen.

Idet jeg satte meg på bussen, pustet jeg lettet ut. Det gikk alltid et tog til hovedstaden. Alt ville gå etter planen, trodde jeg. Men jeg tok feil. Da jeg kom til stasjonen hadde hurtigtoget akkurat gått. Neste hurtigtog gikk ikke før en halvtime. Dersom jeg tok det, ville jeg komme for sent til avtalen jeg hadde. Den eneste muligheten som var igjen var å ta det langsommere toget og å gå av noen stasjoner før Bern. Men jeg hadde et stort problem; Jeg ante ikke hvordan jeg skulle komme meg videre derifra.

Mens tankene surret rundt i hodet mitt, kjente jeg plutselig Gud si til meg at jeg måtte stole på Han. Nok en gang ble jeg minnet på skriftsstedet;

„ Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn Ham på alle dine veier! Så skal Han gjøre dine stier rette“ Ordspråkene 3:5-6

Jeg tok somletoget og bestemte meg for å sette min lit til Herren. Toget stanset på nesten hver stasjon på strekningen. Det føltes som om det tok en evighet. Da jeg endelig var framme, gikk jeg til hovedbyggningen på stasjonen. Jeg spurte en tilsatt i billettluka, om han visste om en bus som gikk i nærheten av hvor jeg skulle.Han smilte lurt og sa at det gikk alltids en bus. Men noen ganger er det lettere å gå. Han kom fram fra luka, åpnet døra ved siden av meg, og pekte rett fram. Hvis jeg gikk ned trappa, og fortsatte rett fram, ville jeg være framme i gata jeg spurte etter i løpet av noen få minutter. Jeg var overveldet.Dette var Guds verk! Han hadde ledet meg hele veien.

Jeg stod øverst på trappa en liten stund og tenkte tilbake i tid. For ti år siden, visste jeg ikke hvilken sti Gud ville lede meg på. Men han visste om hvert eneste skritt lenge før jeg engang var født. I Hans suverene visdom, hadde Han forberedt noe spesielt for meg. For hver den som tilhører kristus kan gjøre følgende skriftsted til sitt;
„For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem“. Efeserne 2:10

Jeg tenkte på de dørene Gud hadde åpnet på underfulle vis. Men det var også dører som Han hadde holdt lukket. Noen ganger stod jeg og hamret på noen av disse dørene. Jeg kunne ikke forstå hvorfor Han ikke åpnet opp. Litt lenger fram på stien, viste Han meg hvorfor Han hadde holdt noen av disse dørene lukket. Bak disse dørene var det ting som kunne ha skadet meg. I sin kjærlighet og omsorg bevarte Han meg fra dette. Jeg forstod fortsatt ikke alle Hans veier. Men det trengte jeg heller ikke å forstå.

Mens jeg stod der omgitt av tåke, kunne jeg bare se litt av det som låg foran meg. Jeg skulle ønsket at jeg kunne se alt helt klart. Jeg kjemper stadig imot fristelsen til å ha alt under kontroll og å ville gå min egen vei. Men jeg visste at jeg måtte ta min svake hånd i Hans sterke hånd og la Han lede meg. Jeg kunne ikke annet enn å stole på Han og hvile i løftet om at Han som hadde begynt en god
gjerning i meg, også kom til å fullføre det (Filipperne 1:6).

Det var på tide å gå. Jeg var så spent!

21 Oct 2015

A foggy road


It was a cold and wet morning. I fetched my winter coat, which had been stored away for some months, grabbed my bags and rushed to catch the bus.

As I took a bus seat, I sighed with relief. Trains ran frequently to the capitol. Everything would go smoothly, I thought. But I was wrong.The express train had just left when I arrived at the railway station. I would have to wait for another half an hour for the next one, which meant that I would be too late for my appointment. The only option left was to take the slow train and to go off a few stations before Bern. But I had one big problem; I had no idea how to get from there to my destination.

While my thoughts were running through my head, I suddenly felt God prompting me to trust Him. Once again I was reminded of the passage;

„Trust in the Lord with all your heart and do not lean on your own understanding. In all your ways acknowledge Him, and He will make straight your paths“. Proverbs 3:5-6

I decided to trust Him and hopped on the slow train. It stopped at almost every station and seemed to take forever. When it finally arrived, I went into the station building. I went to the ticket counter and asked the employee if there happened to be a bus that would take me to somewhere near the street I was going to. He smiled and assured me that busses go everywhere. But sometimes it is much easier just to walk.Then he came around the counter and opened up the door next to me. He pointed to show me the way. If I just went down the stairs, and walked straight ahead for about 5 minutes, I would come to the street I had asked for...... I was awestruck. This was the Lord`s doing! He had been leading me all the way.

I stood on top of the stairs for a moment and reflected over the past. Ten years ago I wouldn`t have known the path God was taking me. But He knew every step long before I was even born. And in His sovereign wisdom He had prepared something special for me.For everyone who belongs to Christ, can be assured of what scripture tells us;
„For we are His workmanship created in Christ Jesus for good works, which God prepared beforehand so that we would walk in them“ Ephesians 2:10


I thought about the doors God had miraculously opened. But there were also doors He had closed. Sometimes I would stand hammering angrily at some of those closed doors not understanding why He wouldn`t open. Further along my path, He made me see why He had kept some of those doors closed. Behind those closed doors were things that could have harmed me. In His love and care He had kept His protection over me. I still didn`t understand all His ways. I never will, and I don`t need to either.

Now, as I stood there in the fog, I could only see very little of what was lying ahead of me. I wished I could see everything clearly. I always fight the temptation to be in control and to go my own way. But I knew I had to take my weak little hand in His strong hand, and let Him guide me. There was no other way than to simply trust Him and to rest assured that He, who began a good work in me, would bring it to completion (Philippians 1:6).

It was time to go. I was so exited!

13 Oct 2015

About me



 
Hello and welcome to my blog😀

 I cannot believe it is more than 10 years since I last wrote here.I was then in the process of recording my one and only CD " Under His Wings"and wrote a little about my musical journey. For those of you who don`t know me, I am 56 years old, married with 4 grown up children and 4 adorable grandchildren. Originally, I am Norwegian. But my husband is Swiss, and I have been living here in Switzerland since 1992. However, I grew up in Hong Kong as a missionary kid.

First and foremost; I am a Christian. Everything I do springs out of my relationship with my precious Lord and Saviour. I believe God gives His children gifts and, for me, one of those has been songwriting. My passion is to share the Gospel through songs and writing. You will find my songs on my Youtube channel. I want to use my blog mainly to share a bit more from the stories behind my songs. Otherwise, I would also like to connect with people. Most importantly, I would like my songs and writings to bless you and to point towards the wonderful beautiful  Gospel!


Here is my YouTube channel;

https://youtube.com/@hildidoelitzsch2845?si=vux8BHF5hIIAyhkT








 


6 Oct 2015

über mich




Hallo und herzlich willkommen auf meinem Blog! 😀 Ich kann es kaum glauben, dass es schon über 10 Jahre her ist, seit ich das letzte Mal hier geschrieben habe. Damals war ich mitten in den Aufnahmen zu meiner einzigen CD „Under His Wings“ und habe ein wenig über meinen musikalischen Werdegang geschrieben. Für alle, die mich noch nicht kennen: Ich bin 56 Jahre alt, verheiratet und habe vier erwachsene Kinder und vier bezaubernde Enkelkinder. Ursprünglich bin ich Norwegerin. Mein Mann ist Schweizer, und ich lebe seit 1992 in der Schweiz. Aufgewachsen bin ich jedoch als Missionarskind in Hongkong.

Zuallererst: Ich bin Christin. Alles, was ich tue, entspringt meiner Beziehung zu meinem Herrn und Erlöser. Ich glaube, Gott schenkt seinen Kindern Gaben, und für mich ist das Songschreiben eine davon. Meine Leidenschaft ist es, das Evangelium durch Lieder und Texte weiterzugeben. Ihr findet meine Lieder auf meinem YouTube-Kanal. Ich möchte meinen Blog hauptsächlich nutzen, um mehr über die Geschichten hinter meinen Liedern zu erzählen. Außerdem freue ich mich darauf, mit euch in Kontakt zu treten. Am wichtigsten ist mir, dass meine Lieder und Texte euch segnen und euch auf das wunderbare Evangelium hinweisen!

4 Oct 2015

Om meg



Hei og velkommen til bloggen min 😀
Jeg kan ikke tro at det er mer enn 10 år siden jeg sist skrev her. Jeg var da i ferd med å spille inn min eneste CD «Under His Wings» og skrev litt om min musikalske reise. For de av dere som ikke kjenner meg, er jeg 56 år gammel, gift, har 4 voksne barn og 4 søte barnebarn. Opprinnelig er jeg norsk. Men mannen min er sveitser, og jeg har bodd her i Sveits siden 1992. Jeg vokste imidlertid opp i Hong Kong som misjonærbarn.

Først og fremst er jeg kristen. Alt jeg gjør springer ut av mitt forhold til min dyrebare Herre og Frelser. Jeg tror Gud gir sine barn gaver, og for meg har en av disse vært låtskriving. Min lidenskap er å dele evangeliet gjennom sanger og skriving. Du finner sangene mine på YouTube-kanalen min. Jeg vil hovedsakelig bruke bloggen min til å dele litt mer av historiene bak sangene mine. Ellers vil jeg også gjerne komme i kontakt med folk. Aller viktigst av alt, vil jeg at sangene og tekstene mine skal velsigne deg og peke mot det fantastiske, vakre evangeliet!