Som en bølge

 Burde jeg eller burde jeg ikke? Som å plukke av blomsterblader, ønske det siste kronbladet for å avgjøre den riktige avgjørelsen, raste tankene mine frem og tilbake mellom de to alternativene. Jeg syklet videre i forventning. Men denne gleden var blandet med usikkerheten og frykten min. Det var en vakker vårdag. Blomstene blomstret, og fuglene var frie og sang så søtt. Men jeg var fortsatt innelåst i buret mitt, uten å vite hvordan jeg skulle komme meg ut.

Jeg hadde gledet meg til denne dagen så lenge. Av hele mitt hjerte og min sjel elsket jeg å synge. Jeg hadde sunget i et juleevangeliumsprosjekt et par ganger. Flere av jentene der fortalte meg at de tok sangtimer med kordirigenten, som tilfeldigvis hadde en sangskole. Jeg hadde aldri før visst at man faktisk kunne lære å synge. Enten kunne man synge, eller så kunne man ikke, tenkte jeg. Et ønske vokste i meg om også å ta timer.

Det tok meg lengre tid enn jeg hadde planlagt å begynne å ta sangtimer. Først ville jeg forberede meg ved å gjøre litt selvlæring. Så jeg kjøpte en bok med navnet «Singing for dummies» og et sang-CD-program. Samtidig fikk jeg noen helseproblemer å hanskes med. Jeg ble svakere og svakere og tenkte at jeg like gjerne kunne glemme timene. Men Herren hadde bedre planer for meg. Jeg fikk riktig behandling, og helsen min ble bedre. Snart bestilte jeg også min første time.

Det var mer enn én grunn til at jeg trodde sangtimer ville være til nytte for meg. I over fem år hadde jeg skrevet mine egne sanger. Bare ved svært sjeldne anledninger hadde jeg turt å dele dem. Og når jeg gjorde det, følte jeg meg alltid så nervøs og usikker at opptredenen min ble forferdelig. Likevel bar jeg med meg denne drømmen og ønsket, som på en mystisk måte hadde blitt plantet som et frø inni meg. Det vokste, men det var et veldig sårbart frø som jeg tenkte jeg burde gjemme.

Kanskje det var bevisstheten om våren og nytt liv som våknet overalt som hadde denne kraftige effekten på meg. Foruten å være begeistret for min første time, lengtet jeg etter å fortelle læreren min om ønsket mitt som jeg drømte om å sette ut i virkeligheten. Men jeg var så redd, og jeg visste ikke om jeg skulle våge å avsløre det.

Timen min startet, og jeg ble overrasket over å finne meg selv syngende en av sangene jeg hadde skrevet. Jeg følte meg så flau ... Men som om ikke det var nok, oppdaget jeg plutselig at jeg fullstendig avslørte lokket på buret mitt for å avsløre hemmeligheten min. Kort sagt annonserte jeg: «Jeg er her for å lære å synge fordi jeg vil lage en CD.» Jeg ble forskrekket over meg selv og sank ned i fortvilelse.

På vei hjem på sykkelen raste tankene mine nervøst frem og tilbake og prøvde å finne ut hvordan jeg skulle komme meg ut av knipen. Jeg må ha gjort et merkelig inntrykk på sanglæreren min. Han må ha trodd at jeg var gal som kom med en slik uttalelse i den første timen.

Da jeg kom hjem, hadde jeg bestemt meg. I den neste timen skulle jeg gi sanglæreren min forklaringen om at jeg hadde vært litt overivrig i den første timen. Selvfølgelig skulle jeg ikke lage en CD. Jeg ville aldri vært god nok til det.......

Heldigvis gikk det ikke slik. Noe skjedde den natten som rystet meg i kjernen. Jeg var et sted mellom å sove og å våkne da Gud plutselig snakket til meg. Han spurte meg: «Hvorfor er du så ubesluttsom som en bølge på havet? Hvorfor stoler du ikke på meg?» Jeg skalv bokstavelig talt etter at jeg hadde hørt Ham. Tenk deg, universets Gud hadde snakket til meg! Rett etter det hørte jeg en ny sang; Melodi, litt tekst og fullt orkester var der. Jeg kunne høre meg selv synge til den; «Jeg vil ikke svinge til venstre eller høyre. Jeg vil stole på Herren.» Da musikken stoppet, var jeg lys våken. Den ærbødige frykten for Herren var over meg. I dyp anger angret jeg min vantro. Og jeg avla et løfte den natten, som jeg aldri har angret på; jeg skulle lage CD-en og jeg skulle stole på Herren at Han ville gjøre det mulig :-)

Nesten fem år har nå gått siden den dagen. Herren har vært trofast og pålitelig. Jeg kan knapt tro at jeg faktisk er i ferd med å lage CD-en nå. Det tok litt tid, og det var nødvendig å bruke tid på å lære å synge og skrive sanger. Herren formet meg hele tiden for å forberede meg på oppgaven. Alt måtte skje til Hans tid! Men hvor dum jeg ville vært hvis jeg ikke hadde tatt denne veien og hvis jeg ikke hadde stolt på Gud! Vi synger «Tis so sweet to trust in Jesus, just to take Him by His Word» i en vakker gammel salme, og den er så sann! Jeg har endelig åpnet buret mitt, og jeg er klar til å fly......