Så langt hadde ting blitt ganske annerledes enn det jeg hadde planlagt. Siden jeg hadde tatt et annet tog og gått av på en stasjon jeg aldri hadde vært på før, ante jeg ikke hvor jeg kunne kjøpe noe å spise for dagen. Men Herren så ut til å ha planlagt hver minste detalj. Jeg fant en liten butikk på gatehjørnet. Smørbrød i alle størrelser og med alle slags lag var spredt utover på bordet foran meg. Jeg valgte et smørbrød, betalte og satte kursen i forventning mot mitt endelige reisemål.
Jeg banket på døren til produsenten min fem minutter tidligere enn avtalt. Han åpnet og ga meg en varm velkomst. Jeg følte meg umiddelbart hjemme. Rommet var fullt av pianoer, keyboard, et orgel og en rekke andre viktige instrumenter og utstyr. Jeg forestilte meg alle låtene som kunne fylle det lille rommet. Jeg var fylt med begeistring.
Omskrivingsprosessen kunne begynne. Produsenten min hadde lyttet gjennom sangdemoene mine som jeg hadde sendt ham. Jeg lurte på hva slags forslag han ville komme med for å forbedre sangene.
Vi startet tilfeldig med en av dem. Noen store endringer ble gjort i arrangementet, vi fjernet to vers og forvandlet ett av versene til en bridge. I de to neste sangene ble groovene endret. En av sangene ble mer optimistisk, mens den andre ble bremset ned til å bli en vakker ballade.
Tiden fløy, og det gjorde jeg også. Sangene våknet til liv, og jeg svevde inn i drømmene mine....
Men ikke for lenge..... Da vi nærmet oss den fjerde sangen, føltes det som å krasjlande. For første gang var jeg fullstendig uenig i forslagene hans. Sangen min holdt på å bli ødelagt. Produsenten må ha merket min fortvilelse. Det tok ikke lang tid før han kunne komme opp med et nytt forslag. Sangen ble etter hvert spennende, full av farger og nyanser.
Jeg løftet vingene mine igjen. Men akkurat idet jeg skulle til å fly, ble jeg avbrutt av en banking på døren. Mannen min kom inn. Det var snart på tide å gå. Men først hilste han på og pratet med produsenten min. Han tok også noen bilder og videoer for å minnes denne viktige dagen.
Jeg hadde helt glemt maten. Men nå var jeg sulten. Jeg gledet meg veldig til å spise ute med mannen min. Siden kinesisk er favoritten min, hadde han valgt en koselig liten kinesisk restaurant.
Vi studerte menykortene og bestemte oss for å prøve noe nytt. De fargerike rettene ble servert én etter én til bordet vårt. Jeg nippet til min kopp jasminte og nøt hver munnfull av de eksotiske rettene. Hjertet mitt var overfylt av ærefrykt og takknemlighet. Dette var dagen Herren hadde skapt! Jeg frydet meg over Hans skaperverk. Han hadde dekket et bord foran meg fullt av farger, lyder, smaker, former osv. Jeg ble invitert til å komme til Hans bord for å ta og skape. Helt fra jeg var liten jente hadde Han gitt meg en lidenskap for lyder og et ønske om å skape musikk og sanger av lyder. Nå var det min største glede å bruke de kreative gavene Han hadde gitt meg; å omorganisere det som allerede var der i Hans skaperverk og å omorganisere
videre ut fra det andre mennesker allerede hadde skapt.
No comments:
Post a Comment